Sykling er en flott aktivitet både for kropp og sinn. Vi tok en prat med sykkelentusiast Rasmus Leiro, 49 år, fra Gressvik for å høre hvordan han bruker sykkelen. Rasmus startet januar i år som kommunens nye sykkelplanlegger etter 13 år som daglig leder for Pedalen sykkelverksted. Sykling er et område kommunen har startet å satse på, der sykkelveier skal være et viktig prioriteringsområde. Rasmus er godt vant med sykkel, og bruker sykkel både på jobb og fritid.
Hva er det for type sykling du brenner for?
Egentlig all type sykling, men det som er mest morsomt og som jeg identifiserer meg mest med er stisykling. Når du sykler på sti så opplever du natur, mestring og fellesskap og det allerede etter ti meter. Du trenger ikke nå en topp for å føle at du har oppnådd noe på turen. Det er alt du ser og opplever underveis samtidig som du må jobbe og bruke krefter for å være tilstede.
Hvordan startet denne interessen?
Interessen for sykkel startet i begynnelsen av tenårene da jeg begynte å skru på egne sykler, i tillegg til å sykle selvfølgelig. Det var jo måten å komme seg rundt på. Terrengsykling begynte jeg med i 1989 da jeg kjøpte min første terrengsykkel. Dette var helt i starten på terrengsykling i Norge og siden det har jeg vært med.
Hvor ofte bruker du sykkel og i hvilken sammenheng?
Sykler til og fra jobb(før korona) og når jeg skal til byen eller handle. Og så sykler jeg på sti en gang i uka, kanskje to.
Hva er din favoritt-rute på sykkel her i distriktet?
Jeg sykler mye på stiene i Gressvikmarka og ut mot Onsøyknipen som har en fin blanding av svaberg i åpen furuskog med utsikt og dyp granskog med ly for vær og vind. Ellers er KIL-runden på Kråkerøy en rute jeg liker veldig godt. Starte ved Enhus og følge kysten rundt hele veien nesten til Alshus. Flotte svaberg, nærhet til sjøen og bortgjemte steder man sjelden opplever ellers.
Idag er treningssenter stengt og sykling er en flott mosjonsaktivitet, hva for tips har du til en som har lyst til å bruke sykkelen for å trene?
Som treningsform er stisykling genialt for det oppleves ikke som trening. Du gjør noe kjempegøy og kult, og når du er ferdig viser det seg at du har trent. På stien må du bruke hele kroppen og du øver balanse og reaksjonsevne. Terrenget gir deg naturlige intervaller, kommer det en kneik må du tråkke alt du kan for å komme opp, det holder ikke å bare gire til et lett gir og spinne opp, da mister du balanse og framdrift.
Husk å begynne på lette stier og øv på å forsere kanter både opp og ned. Ferdighetene kommer, bare øv, for eksempel i ferighetssenteret i Trondalen. Du kan også lære mye av å sykle på Koronaavstand bak en som er god på sti. Da ser du hvordan du velger spor og håndterer sykkelen i forskjellig terreng.
